You can read the english version of this blog post here.

«Vær ekstra forsiktig når dere er i Acapulco. Det er en by med mye kriminalitet. Dere burde også ta en tur innom den lille byen Taxco. Den pittoreske byen på Atatzinfjellet, som er et par timers kjøretur sør for Mexico City, er kjent for sitt sølvhåndverk og autensitet fra kolonitiden. Zihuatanejo er også verdt å besøke. Det er det stille paradiset som nevnes i filmen "Frihetens regn" med Morgan Freeman.» Disse anbefalingene fikk jeg når vi reiste til Mexico, januar 2007.

Som nordboere, hadde vi flyktet fra vinterkulden. Vi var sultne på sol, varme, hav og saltvann. Sol og varme fikk vi etter nesten 24 timers reise når vi landet i Acapulco, men saltvann skulle det vise seg å bli verre med. Selv om vi var omgitt av Stillehavet, var det havet alt annet enn stille. De sterke undervannsstrømmene gjorde det farlig å svømme. De sterke undervannsstrømmene gjorde det farlig å svømme. Det tok livet av mange mennesker årlig, og jeg som hadde sett frem til strand og lek i havet med min 6 år gamle sønn.

«Ta en båt over til den lille stranda som ligger ikke langt unna Zihuatanejo. Moloen der holder de verste bølgene unna. Det er et perfekt badested for store og små» ble jeg tipset om når vi hadde kommet oss til Zihuatanejo.

På båtturen over til den stranda ble min oppmerksomhet fanget av en majestetisk bygning. Bygningen var plassert på en av de fjellskråningene som vi passerte. 

«Hva er det huset der oppe? Huset med de greske søylene?» spurte jeg båteieren.

«Et gresk pantheon (tempel).»

«Ett gresk pantheon her i Zihuatanejo? Det hadde jeg verken lest eller hørt om.

«For noe tøv» konkluderte jeg, og ble igjen opptatt av det vakre rundt oss. Havet på den ene siden, og fjellskråningene på andre siden.

Etter en lang og fin dag på stranda, på vei tilbake til Zihuatanejo, ble jeg igjen dratt mot huset med de greske søylene.

«Hva er det huset der oppe? Huset med de greske søylene?» spurte på nytt, han som kjørte oss denne gangen. 

«Nå skal du høre. Når du kommer tilbake til Zihuatanejo, kjøp dere noen øl, og ta en taxi til dere kommer frem til en allé. Alle taxi sjåfører kjenner til stedet. Når dere kommer frem, følg alléen opp helt til dere kommer frem til selve huset. Der finner dere en eldre mann som ligger i en hengekøye. Han har en svart hund. Spør om han kan slippe dere inn. Det gjør han dersom dere tilbyr han litt penger, og en øl.»

«Men hva slags hus er det?» ville jeg vite.

«Ha det som en overraskelse,» var svaret jeg fikk tilbake.

Med noen øl i posen og en taxi som førte oss frem til målet, fulgte vi den støvete veien som hadde sett sin storhetstid, opp gjennom alléen.

Der lå den eldre mannen i en hengekøye, akkurat som beskrevet, og hans svarte hund varslet vår ankomst. Hengekøya hans hang rett foran en parkeringsplass. En parkeringsplass som lignet på et bilmuseum med antikke rustne store biler. Når var de sist blitt kjørt? Det var ikke godt å si, men at de hadde kostet en formue i sin tid, skinte fortsatt gjennom all rusten.

«Vi vil gjerne inn for å se på huset» forklarte vi på gebrokkent spansk.

«No, no, privado» svarte han tilbake. 

Vi tilbydde han litt penger og en øl og med det var vi inn i huset. Det viste seg at den eldre mannen snakket noe engelsk, og det luksuriøse "slottet" som vi hadde tilgang, var det forlatte villaen til den korrupte politisjefen, Arturo "El Negro" Durazo Moreno. De greske søylene som jeg hadde sett fra båten, var en del av hans åpne stue.

Alle bilder er tatt av fotograf Mike Kinsch. Besøk hans instagram konto for se flere av hans bilder.

Arturo "El Negro" Durazo Moreno var politimester i den vidstrakte Mexico City fra 1976 til 1982. I løpet av sine 6 år som politimester, klarte han å bygge seg flere herskapelig hus rundt om i Mexico, men "El Negros" pantheon, som er bygget opp i Zihuatanejos klipper skiller seg ut.

«El Negro tjente knapt 1000 dollar (600 pund) i måneden i løpet av sin seksårige periode. Men den korrupte politimannen fikk mer enn en milliard dollar i lommene gjennom smugling, handel med narkotika og våpen, provisjoner på politikjøp - inkludert uniformer, biler og drivstoff - og bestikkelser betalt av politifolk som ville beholde jobbene sine. Han tok imot lønnen til 3000 agenter som ikke eksisterte, og belastet politiavdelingen for sine utgifter som da han, hans kone og hans elskerinner brukte. Blant hans utgifter var den beryktede "Pantheon" - et luksuriøst palass som ligger blant klippene i Zihuatanejo, en ferieby på Mexicos Stillehavskyst.» skriver Micheal Havis, i Mirror.

Ja, et luksuriøst hus, og et perfekt romantisk sted for å tilbringe tid med elskere, det var helt sikkert. Arturo "El Negro" Durazo Moreno måtte ha hatt en enorm appetitt på makt, jordlige gleder og damer. Noe som kunne også forklare hvorfor alle soverommene hadde speil i taket, men jeg måtte selvfølgelig spørre.

«Det sies at det foregikk ville fester her, og sexorgier var en del av det. Villaen har også en egen bar og diskotek, rett ved bassenget, med utsikt mot Stillehavet. Det sies at han også hadde noen tigere. De stod i buret som var rett ved inngangen til huset. Tigrene ble foret med mennesker. Det er også flere underjordiske veier som gikk fra huset og helt ned til havna. Slik smuglet han inn alt han ville uten å bli oppdaget. De underjordiske veiene fungerte også som rømningsveier,» fortalte den eldre vakten mens han viste oss eiendommen.

«Det JEG ikke skjønner er hvorfor dette fantastiske palasset ikke har blitt renovert, og blir brukt til noe annet? Et bibliotek, en restaurant eller hva som helst annet,» spurte jeg videre.

«Vi tror på dårlig karma. Dårlig karma sitter i veggene her. Hvem vil kunne få noe godt ut av et slikt sted?» fikk jeg tilbake som svar. 

Et helt forståelig svar for en utenforstående som meg; som kun tenkte; "For et sted, for en utsikt og for en historie! Et slikt sted må bare bli brukt."

PS: Siden denne turen var lenge før jeg hadde laget meg et skikkelig system for mine bilder, fant jeg dessverre ingen av egne bilder fra "El Negros Pantheon." Likevel fant jeg en YouTube -video produsert av Cody Buffinton og Mike Corey. For å gi en smakebit av det fantastiske forlatte "palasset".

Alle delte bilder i denne blog posten også hører til Mike Kinsch. Du kan besøke hans Instagram konto for å se flere av hans fantastiske bilder.